Det litt artige var at de først hadde tatt kontakt med Ringerike brannvesen, som henviste dem videre til meg. Det kan også bli en sak der de blir med oss ut på isen! 🥳

Link til innlegget til 2:17

Jeg brukte isskolen til NVE – kortversjon, la til litt og fikk ChatGPT til å lage det passe kort, og Konemor til å se over. Så det ikke blir for nerdete..🫣

Korteste var:

Nesten alle vann har farlige steder på isen.

Den litt lengre kortversjonen:

Nesten alle vann har farlige partier på isen. Isen er aldri lik overalt, og forholdene kan endre seg raskt. Derfor er det mer riktig å snakke om farbar is enn å spørre om isen er trygg – ved fornuftig veivalg og god vurdering kan isen være sikker å ferdes på.

 

Den endelige versjonen som forberedelse ble:

Nesten alle innsjøer har farlige partier, selv når isen ellers ser bra ut. Hver vinter havner rundt 50 personer i alvorlige situasjoner etter å ha gått gjennom isen, og noen omkommer. Derfor er kunnskap helt avgjørende for trygg ferdsel på is.

Folk spør ofte: «Er isen trygg?» Det uttrykket har egentlig gått ut på dato. Det blir litt som å spørre om det er trygt å gå over veien. Det riktige spørsmålet er heller om isen er farbar. Med fornuftig veivalg, gode vurderinger og riktig utstyr kan isen være sikker å ferdes på – selv om det finnes farlige partier.

Mange av disse farlige stedene kan finnes allerede på kartet. Innløp og utløp har alltid svakere is, særlig der det er strøm under isen. Trange sund, mellom øyer eller der vann presses gjennom smale partier, er også utsatt. Regulerte vann kan ha svake områder på overraskende steder, og bør studeres nøye før turen.

Før du går ut på isen bør du alltid innhente oppdatert informasjon.Varsom link gir regionale isvarsler, mens iskart.no samler ferske observasjoner og kjente problemområder. Snakk også med lokalkjente – de vet ofte hvor isen er svak. Og husk: at du ser andre på isen betyr ikke nødvendigvis at den er farbar for deg.

Brøyta baner: Dikemark og Harestua (Steinsfjorden har ikke lagt seg enda)

Det finnes ulike istyper. Klar stålis er den sterkeste, mens sørpeis er betydelig svakere. Mørk is er som regel bedre enn lys. Isen kan vokse raskt i streng kulde, men snø og overvann kan stoppe veksten helt, selv etter flere kalde dager.

Vær ekstra oppmerksom på skillelinjer i isen – synlige overganger i farge, struktur eller snødekke. Her kan bæreevnen endre seg brått, og istykkelsen må alltid sjekkes på nytt.

Til slutt: riktig sikkerhetsutstyr redder liv. Isstavfor å sjekke isen, ispigger rundt halsen, kasteline og varmt tøy i vanntett pose er helt grunnleggende. Gå gjerne flere sammen, men stol alltid på egne vurderinger.

Is er aldri «trygg» overalt – men den kan være farbar dersom du tar riktige valg.