Er isen trygg?
Dette er det vanligste spørsmålet mange får. Da pleier jeg å svare – Er det trygt å gå over veien?
Svaret blir da ofte: kommer helt an på, og du må sjekke først om det er klart!
Tilnærmet alle vann har områder hvor isen er svekket eller har åpent vann.
God stålis bærer ca 125 kg ved 5 cm tykkelse. Formelen er istykkelse x istykkelse x 5.
Så da er egentlig ikke istykkelsen utfordringen: Men hvor er den svekket, slik at du går gjennom.
Dette er typiske steder.
Varsom har to isskoler:
I tillegg er det veldig mye informasjon på Iskart.no her kan alle legge inn sin informasjon om is, og du får fra 0 til 5 stjerner i kompetanse. (Jeg har 5 – Nivå NVE eller tilsvarende)
NVE isvarslinga kommer også med et isvarsel en gang pr uke. Dette kommer opp i iskart.no , alltid mye å lære om man leser de.
Legg merke til at de bruker konsekvent ordet farbar is: dvs at ved et fornuftig veivalg kan du ferdes relativt trygt, men du bør ha litt kompetanse, og noe å sjekke isen med. Her er en isstav det enkleste.
Grønn betyr ikke sikker is, men er de nyeste Isobservasjonene. Rød områder i kartet har normalt svekka is, stipla rødt usikker is. Dette gjelder pt. bare for vann som er regulerte.
PS:(Ånund i Isvarslinga har godkjent bruk av bildene)
Det har vært en kultur flere steder i landet, blant annet på Vestlandet hvor kommunene har sjekket og lagt ut om vannet er trygt eller utrygt. I tillegg har de ikke hatt kapasitet til å følge dette opp. Så da har de indirekte bidratt til å lage den feilaktige påstanden, i stedet for å formidle kunnskapen….
Is er i prinsippet ikke trygg, de er de som ferdes opp den som må være trygge, ha kunnskap og utstyr.
Har laget en film om hvorfor det er så viktig å gå på ei og ei skøyte ved marginale forhold på skøyter.
Dette er forskjellen mellom å ha kontroll og marginer. Er gjort på ei superlangrunn strand, hvor jeg holder kurs i «Pedagogisk is» som jeg liker å kalle det.
Som du ser i filmen spekker det helt tydelig veldig opp på ei skøyte. Dvs at du får et veldig klart varsel om at nå holder du på å gå igjennom.
Når isen da sprekker opp, kan du fordele vekta på to skøyter og svinge rolig tilbake til isen som var bærende for deg.
Står du på to skøyter- da har du ingen marginer overhodet når sprekkmønster oppstår. Da må du ha helt lik vekt på begge skøytene for å ikke gå gjennom, mens du kommer deg tilbake til bærende is! Noe som i praksis ikke er mulig….
Når isen sprekker så mye som her må du ofte velge et spor litt ved siden også.
På to skøyter og stake veldig sakte (da rekker isen å bøye seg, ved fart knekker den) er min rekord 2.5 cm tykk stålis og veide da 118kg ferdig rigga. Da var vi gjennom mange ganger.
Her tester Jarle det, mens jeg filmer. Vi måtte slipe skøytene etter ent økt, selv om det for det meste var mudder.
Jarle er liten og lett! Og han var nede i 1.5 cm!
Om du/dere skal teste dette ut, gjør det på et egnet sted og gjerne med tørrdrakt!
Jeg arrangerer fellesturer på slik is, men setter grensa på 5 cm, her gikk vi noen km på Steinsfjorden nyttårsaften. Men dette krever mye kunnskap, utstyr (og kunne bruke det🤗) og at det er flere på tur!
Det er info om hvordan slipe turskøyter etc. noe kan ses på som underholdning men det meste er nyttig læring.
