Det har snødd i hele dag, og løypemaskina har vært på sin sørlige runde, med Toresplassløypa, linjeløypa og Djupedalsveien.

Til og med Finneflak er kjørt med stor maskin i dag, og det må være rekordtidlig.

Det ble målt 70 cm snø på ei av de høyeste myrene der, men de ligger på ca 530 moh.  Jeg var på Kleiva når han kom, for å gå litt på truger, og fikk lov til å ble med en runde i dag også.

Det har snødd mye, og tung fin snø, riktig bruk av skjæret gjør at løypa kan rettes opp både sideveis og horisontalt. Kraftige gode løypemaskiner, og ikke minst ei meget dyktig hånd til å styre skjæret på rett måte gjør underverker. Relativ sakte kjøring, kombinert med lokalkunnskap ned til hver minste stein og bekk, gjør dette mulig. Her samles snø 40 meter før den trengs, for best mulig resultat.  

Dette gjør at kjøring senere går mye lettere. Løypa som blir rettet opp her er Sørseteraveien – Auretjernsbekken som også går under navnet «pensjonisten». 

Retting av løype  – Etter alle kunstens regler. Når det blir så mye snø på skjæret slik som her, må de justere skjæret ca en gang i sekundet, ellers så graver skjæret seg ned. Jeg har selv prøvd dette, og her skilles proffene med maskinfølese – litt fra oss glade amatører. Jeg er imponert. 

Selv en løypekjører må ha litt mat, og her i krysset hvor løypa fra Auretjernsbekken/Kneikasetera møter løypa fra Kleivstua/Sørsetera var det fint å stoppe. Mye folk ut i dag, og har du rette ski eller smøring blir det en flott dag i marka. Du ser på trærne at snøen er tung.

Testing av truger, er for folk opptil 80 kg, men trodde snøen var fast nok, men dengang ei. I høyden, går jeg gjenom. Så en elg også, men den gikk dit jeg skulle, så snudde, det var mørkt og jeg hadde vinden i mot. Det pakker seg under bindingen og mot helløfteren.

Gikk snarveien om hoppbakken for å teste i skrått terreng. Vi ser lysløypa på kleiva og gapahuken til venstre.

Ved skileiken er det en gapahuk, hvor det hadde vært noen å fyrt bål. Det lå igjen et par store ukløvde kubber, og det var glør i bålet. Så med ei lita øks i sekken, ble det et bål, selv uten fyrstikker.  Bål er kos, og passet bra etter trugeturen. 

Det ble et lite kaffebål ved Gapahuken på Kleivstua 

Her fikk jeg med en skiløper også, litt sein i avtrekkeren, hadde passet best under det hvite lyset. 

På myra ved skileiken, sank jeg ganske langt ned i snøen.

La dette ut på Insta bra respons!


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar